Difference between revisions 3019864 and 3028397 on nnwiki{{opprydding}} {{språkvask}} [[Fil:USS_ Liberty_ (AGTR-5) underway in Chesapeake Bay on 29 July 1967 (K-39927).jpg|mini|USS «Liberty», eit «teknisk forskingsskip», i 1967.]] [[Fil:Oker_A_53_Hamburg_2261.jpg|høgre|mini|A53 ''Oker'', ein Oste klasse [[Signaletterretning|ELINT -]] og rekognoseringsskip, frå den tyske marinen.]] Eit '''spionskip''' eller rekognosering-fartøy er eit dedikert skip i det føremålet å samla [[etterretning]], vanlegvis ved hjelp av avansert [[Signaletterretning|elektronisk avlytting.]] I ein breiare forstand, er alle skip som har til føremål å samla informasjon å sjå på som spionskip. Spionskip er vanlegvis styrt av regjeringa i eit land, på grunn av høge kostnader og avansert utstyr som vert kravt. Dei har ein tendens til å vera delar av [[Marine|marinen]], men dei kan òg brukast av [[dei løynlege tenestane]]. Nokre spionskip kan vere maskerte som sivile skip, til dømes [[trålar]]ar, men vert ofte avslørte ved at dei oppheld seg i eit område utan fisk i lang tid. Skip som vert brukt til å infiltrera [[Spionasje|spionar]] eller spesialstyrkar er nokre gonger òg kalla «spionskip».<ref>[https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9807E5DC1331F931A2575AC0A9649C8B63&sec=&spon=&partner=permalink&exprod=permalink "Suspected Spy Ship Salvaged"] – ''New York Times'', Thursday 12 September 2002</ref> == Historie == Spionskip i moderne forstand har vorte brukt minst sidan tidleg på [[Den kalde krigen|Kalde Krigen]], og dei er i bruk av alle store militærmakter. Deira brukområde var, i tillegg til å lytta inn på kommunikasjon og spionera på fienden flåten rørsler, òg å overvaka [[Prøvesprenging|kjernefysiske testar]] og [[Missil|rakett]]-utskytingar (spesielt av potensielle ICBM). Ein av dei viktigaste funksjonane til spionskipa under [[Den kalde krigen]] , særleg i 1960-åra, var innsamling av [[Undervassbåt|ubåt]]-«signaturar» - akustiske mønster av støy som ofte kan identifisera ein viss type ubåt og dermed er verdefull i anti-ubåtkrigføring. I løpet av den tida hadde [[USA]] ca. 80 fartøy, vanlegvis klassifisert som "miljøforskingsfartyg", medan russarane hadde rundt 60 skip, ofte konverterte trålarar eller hydrograffartøy.<ref name="TIME">[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,837783,00.html "The Ferret Fleets"], ''Time'', Friday 2 February 1968</ref> På slutten av 1980-talet var den sovjetiske fiskeri-flåten kjend for å ha utstyrt mange av sine tusenvis av skip med sofistikert [[Signaletterretning|SIGINT]]-utstyr, og dermed fungere som hjelp til spionskipa i sporing av vestlege marinefartøy og innsamling av elektronisk kommunikasjon (sjølv om deres viktigaste funksjon vart verande kommersielt fiske).<ref>[http://www.heritage.org/Research/RussiaandEurasia/asb80.cfm "Moscow's South Pacific Fishing Fleet Is Much More Than It Seems"] Kim, Byung Ki; The Heritage Foundation, ''Asian Studies Backgrounder'' No. 80 6 September 1988.</ref> == Drift == Eit spionskip held vanlegvis til i internasjonalt farvatn<ref>[http://www.taipeitimes.com/News/taiwan/archives/2003/08/16/2003063942 "Legislative group says fishermen are spying for Beijing"]{{spaced ndash}}''[//en.wikipedia.org/wiki/Taipei_Times Taipei Times]'', Saturday 16 August 2003, Page 3</ref><ref>[https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950CE6DA1338F930A25755C0A967948260&sec=&spon=&partner=permalink&exprod=permalink "Spy Ship Off L.I. Awaits Trident Sub"]{{spaced ndash}}''[//en.wikipedia.org/wiki/New_York_Times New York Times]'', Saturday 13 June 1981</ref> (eller i det minste utanfor territorialfarvatnet), slik at skipet ikkje skulle krenka territorielle [[Grense|grensar.]] Frå denne posisjonen vil skipet bruka sitt elektroniske utstyr for å overvaka sjø-og luftfart, radio og radar frekvensar og òg prøve å fanga opp og dekryptere koda radio eller [[telefon]]<nowiki/>kommunikasjon. Dette er for det meste gjort via passiv tyding til dømes radiomottakarar eller passiv [[Sonar|sonar.]] Nokre gonger derimot, bruk av aktive tiltak, til dømes [[radar]] eller [[Sonar|ekkolodd]]. Dei kan òg brukast til å oppdaga rørsle av [[Luftfartøy|fly]], [[Missil|rakettar]], [[skip]] eller andre køyretøy eller troppar.<ref>[https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E01E6D91338F937A25755C0A967948260&sec=&spon=&partner=permalink&exprod=permalink "Soviet Spy Ship Waiting to Observe Trident Test]"{{spaced ndash}}''[//en.wikipedia.org/wiki/New_York_Times New York Times]'', Sunday 14 June 1981</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/310928.stm "Don't Arm Serbs, US Warns"]{{spaced ndash}}[//en.wikipedia.org/wiki/BBC BBC], Saturday 3 April 1999</ref> Likevel, dette gjev risiko for å avsløra føremålet på skipet. Som det ligg mykje nærare det overvaka område enn ein fast installasjon (gjeven eit like ved [[Strandlinje|fjøra]]), er overvaking vanlegvis mykje meir effektiv og på mange måtar betre enn sjølv spionsatellittar. Sporing av fartøy for romferder/styrestasjonar for spionsatellittar har òg nokon av dei eigenskapane spionskipa har, og som er kontrollert av sine nasjonale regjeringar, er òg periodevis brukt til lignande føremål, til dømes sporing av fiendtlige missiltestar. == Sovjetiske AGI trålere == Då United States Navy byrja å deployere ubåtar med ballistiske missil i 1960, freista Sovjetunionen å få meir informasjon om høva i UGM-27 Polaris rakettane og lokalisering av ubåtar i stand til å lskyta dei ut. Medan den Sovjetiske Marinen bad om meir sofistikerte skip, vart dei tildelt trålarar (kalla ''tral'shchiki'') frå fiskeflåten utstyrt med fleire sofistikerte sensorar og kommunikasjonsutstyr. Svært dugelege mannskap som er tilordna til desse små trålere av diskret utsjånad, fekk i oppdrag å patruljera stasjonar til marinebasar for å fotografera og rapportera tilkome og avgang av USA sine krigsskip og hjelpeorganisasjonar. Andre trålarar med lignande utsjånad ville patruljere trestområder for moderne våpen brukt av den amerikanske Marinen for å observera praksis blitsbruk av moderne våpen og registrera akustisk og/eller elektromagnetisk signatur av ekkolodd, søk radar, brann-kontroll radar, rettleiing og/eller kommando elektronikk av kvart våpensystem.<ref name="enj">{{cite web|url=http://www.emmitsburg.net/archive_list/articles/misc/cww/2011/spy_ships.htm|title=Cold War Warriors: Spy Ships - Theirs and Ours|last=Murphy|first=John|website=|publisher=Emmitsburg News-Journal|accessdate=14 September 2016}}Sjekk datoverdier i <code style="color:inherit; border:inherit; padding:inherit;">|besøksdato=</code> ([//no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:CS1-feil%23bad_date hjelp]) [[Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil]]</ref> Den amerikanske Marinen peikte offisielt ut fartøya som hjelpefartøy, generelt etterretningsskip '''AGI''', og dei vart uformelt kjent som ''tattletales''.<ref name="nip">{{cite journal|last=Gregory|first=William H.|year=1984|title=Their Tattletales (Our Problems)|journal=[[Proceedings (magazine)|Proceedings]]|publisher=[[United States Naval Institute]]|volume=110|issue=2|pages=97-99}}</ref> Ein AGI kunne tilordnast til eit enkelt patruljemønster for så lenge som seks månader før den vart avløyst av ein tilsvarande AGI. Disse AGI-ane var ikkje raske nok til å halda tritt med dei fleste krigsskip, men nokre gonger samlast dei rundt [[hangarskip]], som heldt på med å gjennomføra luftoperasjonar i USAs Sjette Flåte i [[Middelhavet]] eller Usas Sjuande Flåte i vest - [[Stillehavet]], eller ved mistanke - patruljera områder der det fannst ubåtar med ballistiske missil. Etter [[Cubakrisa]], godkjente Joint Chief of Staff eit kontra-''AGI program'' for USAs[[Jagar|destroyerar]] som gjekk ut på å presse seg mot AGI-ane, kaste ut stålgarn som skulle feste seg i propellane deira - og fokusere sterke elektromagnetiske sendarar mot dei for å brenna ut kretskort for elektroniske sensorar, og dermed øydelegga utstyret deira. For å unngå desse tiltaka, lærde AGI-mannskapet seg tekniske og taktiske manøvrar, og dei vart særs dyktige til dette etterkvart. Denne "jousting" i internasjonalt farvatn heldt fram fram til signering av den såkalle amerikansk-sovjetiske "Hendingar på sjøen" avtalen i 1972. == Liste over spionskip == * Argentinske ARA ''Narwal'' * Kinesiske Marinen: ** Type 813 spionskip ** Type 814A spionskip ** Type 815 spionskip * Finske marinen SNs Kustaanmiekka (99) (Decomissioned) * Fransk ''Dupuy dei Lôme'' (A759) * Tysk Oste-klasse fleet service skip * Italiensk ''Elettra'' (A5340) multipurpose skip * [[Sjøforsvaret|Royal Norwegian navy]] ** FS Marjata (1992) Gjennomgår vedlikehald og oppgraderingar. Vil omdøypast til "FS Eger" og sett i rute igjen.<ref>{{Cite news|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/forsvaret/norge-faar-to-spionskip-satser-store-summer-paa-eger/a/23648586/|title=Norge får to spionskip - satser store summer på «Eger»|work=VG|access-date=2017-10-19|language=no}}</ref><ref>{{Cite news|url=https://thebarentsobserver.com/en/security/2016/03/spy-ship-changes-name-and-continue-intelligence-mission|title=Spy ship changes name and continues intelligence mission|work=The Independent Barents Observer|access-date=2017-10-19|language=en}}</ref> ** [[FS «Marjata» (2016)]]<ref>{{Cite news|url=http://barentsobserver.com/en/security/2014/12/new-spy-vessel-keep-track-unpredictable-russia-10-12|title=New spy vessel to keep track with «unpredictable» Russia|work=Barentsobserver|access-date=2017-10-19|language=en}}</ref> * Polske Marinen har to offisielt anerkjent for å vera elektronisk overvåking skip ** ORP Nawigator, som opphavleg vart hevda å vera skuleskipet til ein navigasjon. ** ORP Hydrograf, som opphavleg vart hevda å vera ei forsking si-skipa. * Russiske Marinen ** Sjå òg: Liste over aktive russiske marinefartøy#Spesielle føremål skip ** Primor'ye-klasse overvåking skip ** Balzam-klasse intelligens skip ** Vishnya-klasse intelligens skip ** ''Yantar''<ref name="NYT">{{cite news|url=https://www.nytimes.com/2015/10/26/world/europe/russian-presence-near-undersea-cables-concerns-us.html?_r=0|publisher=''[[The New York Times]]'|date=October 26, 2015|first=David E.|last=Sanger|first2=Eric|last2=Schmitt|title=Russian Ships Near Data Cables Are Too Close for U.S. Comfort}}</ref> * Spansk ''Alerta'', tidlegare Øst-tyske AGI ''Jasmund'' ombygd med moderne utstyr. * [[Den svenske marinen|Svenske Marinen]] ** HSwMS ''Orion'' (A201) ** HSwMS ''Carlskrona'' (P04) * [[United States Navy|US Navy]]: ** USS ''Liberty'' ** USS ''Pueblo'' ** USS ''Belmont'' ** USS ''Sfinksen'' ** USS ''Georgetown'' == Kjelder == <div class="references-small"> *''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Spionskip|Spionskip]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, og «[[:en:Spy ship|Spy ship]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}} den 11. januar 2018.'' </div> == Referansar == <references/> [[Kategori:Maskinomsette artiklar som treng gjennomgang]] [[Kategori:Båttypar]] [[Kategori:Etterretning]] All content in the above text box is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike license Version 4 and was originally sourced from https://nn.wikipedia.org/w/index.php?diff=prev&oldid=3028397.
![]() ![]() This site is not affiliated with or endorsed in any way by the Wikimedia Foundation or any of its affiliates. In fact, we fucking despise them.
|