Difference between revisions 13326311 and 13326408 on nowiki

{{koord|48|12|30.287|N|16|22|22.861|E|type:landmark|vis=tittel}}
{{Infoboks katedral
| bilde = Wien - Stephansdom.JPG
| sted =[[Wien]], [[Østerrike]]
| dato = 
| byline= 
| kirkesamfunn = [[Den katolske kirke]]
| bispedømme = [[Wien erkebispedømme]]
| prosti = 
| fellesråd = 
| sogn = 
| byggeår = Påbegynt [[1137]]<br />Konsekrert [[1147]]<br />Ferdigstilt [[1160]]
| endringer = [[1263]], [[1340]], [[1359]]
| viettil = [[Stefanus|Den hellige Stefan]]
| kirkegård = 
| periode = [[Romansk arkitektur|Romansk]] og [[Gotisk arkitektur|gotisk]]
| arkitekt = 
| teknikk = 
| materiale = [[Kalkstein]]
| mål = 107m x 70m <br />Midtskip 38,9 m<br />Høyde hovedtårn 136,9 m
| tårn = Hovedtårn mot sør<br />Lavere, og ikke fullført tårn mot nord<br />to tårn på vestfronten, ved hovedinngangen
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = Tre [[midtskip]]
| prekestol = Gotisk prekestol fra 1400/1500-tallet, utsmykket med [[relieff]]er
| døpefont = 
| alter = 18 altere, det barokke høyalteret fra 1641 til 1647 av Tobias Pock,  samt ''Wiener Neustädter Altar'' fra 1447 mest kjent
| sitteplasser = 
| diverse = Seks kapeller
| kategori = St. Stephen's Cathedral, Vienna
}}
'''Stefansdomen''' ([[tysk]]: ''Stephansdom'', offisielt navn: ''Domkirche St. Stephan zu Wien'') er [[Katedral|domkirken]] for [[Wien erkebispedømme]], og ligger ved [[Stephansplatz]]. Kirken er setet for [[erkebiskop]] [[kardinal]] [[Christoph Schönborn]] ([[Dominikanerordenen|O.P.]])

[[Kirke]]n er innviet til byens [[skytshelgen]] [[Stefanus|Den hellige Stefan]], som kalles «den første [[martyr]]». Kirken er overveiende i [[Gotisk arkitektur|gotisk stil]], men har visse [[Romansk arkitektur|romanske]] trekk. Den regnes som en av byens viktigste turistmål, og har neste tre millioner besøkende årlig.<ref name=Geschichte>[http://www.stephanskirche.at/index.jsp?menuekeyvalue=3&langid=1 Stephanskirche - Info Geschichte], kirkens nettsider</ref> Kirken regnes i dag som et østerriksk [[nasjonalsymbol]].<ref>[http://www.demokratiezentrum.org/a3e07fc9a322190e704892e6faea09c5/de/bildatlas/kapfe.html?index=11&dimension=Serie Demokratiezentrum Wien.]</ref><ref name="Diem">Peter Diem: [http://peter-diem.at/Buchtexte/stephansdom.htm ''Der Stephansdom und seine politische Symbolik'']</ref>

Den italienske komponisten [[Antonio Vivaldi]] ble begravet fra katedralen i 1741<ref>[http://www.paralumun.com/comviv.htm Biografi om Vivaldi]</ref> og [[Wolfgang Amadeus Mozart]] i 1791.<ref>[[Stanley Sadie|Sadie, Stanley]] (red): ''[[Grove Dictionary of Music and Musicians|The New Grove Dictionary of Music and Musicians]]'', 6. utgave, bind 12, side 716, 1980 London: Macmillan. ISBN 0333231112. OCLC 5676891.</ref> 

==Historie==
[[Fil:StephansdomBauHistorie.svg|mini|left|Utviklingen av katedralen:<br /><span style="color:#228B22;">'''De romanske tårnene og hovedinngangen ''Riesentor'' (Kjempens port)''' </span> fra den utbrente første kirken (1137), <span style="color:#FF9966;">'''den andre romanske kirken'''</span> (1263), <span style="color:#FF91AF;">'''det gotiske albrechtske koret'''</span> (1340) og <span style="color:#002395;">'''hertug Rudolf IVs tilføyelser'''</span> (1359), som fjernet den gamle kirken slik at den framstår med dagens utseende]]
Arbeidet med kirken ble påbegynt i 1137 som følge av Mauteren-avtalen mellom [[Passau bispedømme|biskopen av Passau]] og markgreve [[Leopold IV av Østerrike]] hvor Wien for første gang nevnes som en ''Civitas'' for første gang, noe som indikerer at det har vært en velordnet bydannelse her. Den delvis ferdige kirken ble viet i 1147 til [[Stefanus|Den hellige Stefan]] i nærvær av kong [[Konrad III av Det tysk-romerske rike|Konrad III av Tyskland]], biskop [[Otto av Freising]] og andre høytstående tyske adelsmenn som var på vei til [[Det annet korstog|det andre korstoget]].<ref name="ce1">{{cite web |url=http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_%281913%29/Vienna |title=The City Of Vienna  |accessdate=14. august 2014|work=Catholic Encyclopedia |quote= }}</ref> Selv om de første konstruksjonene var ferdige i 1160,<ref name="aeiou1">{{cite web |url=http://aeiou.iicm.tugraz.at/aeiou.encyclop.s/s838794.htm;internal&action=_setlanguage.action?LANGUAGE=en |title=Stephansdom  |accessdate=14. august 2014 |work=Österreich-Lexikon |quote= }}</ref> fortsatte større byggearbeider og utvidelser fram til 1511. Fra 1230 til 1245 ble den opprinnelige romanske strukturen utvidet vestover, og dagens vestvegg stammer fra denne tiden. I 1258 ødela imidlertid en større brann mye av den originale bygningen, og det ble bygget en ny struktur på ruinene av de ødelagte delene, denne også i romansk stil, og med fortsatt bruk av de to tårn, og denne nye kirken ble konsekrert 23. april 1263. Årsdagen for denne konsekreringen blir hvert år minnet gjennom en sjelden ringing fra [[Pummerin]]-klokken i tre minutter om kvelden.

I 1304 beordret kong [[Albrecht I av Tyskland|Albrecht I]] at det ble bygget tre gotisk [[midtskip]] med [[Kor (arkitektur)|kor]] i den østlige delen av kirken, som var stort nok til å møte endende av  det gamle [[tverrskip]]et. Under hans sønn, hertug [[Albrecht II, hertug av Østerrike av Tyskland|Albrecht  av Østerrike]], ble arbeidet med det albrechtske koret videreført og dette ble konsekrert i 1340. Det midtre skipet var dedikert til Den hellige Stefan og alle [[Helgen|hellige]], mens det nordlige og sørlige skipet var dedikert til henholdsvis [[Jomfru Maria]] og [[Jesu apostler]].

Dagens utforming ble hovedsakelig initiert av Albrecht IIs sønn [[Rudolf IV av Østerrike|hertug Rudolf IV]] (1339–1365), også kalt ''Rudolf grunnleggeren''. Han sto for en ytterligere utvidelse av koret, da han ønsket å styrke den religiøse innflytelse og tilstedeværelse i Wien. 7. april 1359 la han ned [[grunnstein]]en ved dagens sørlige tårn for en vestvendt, gotisk utvidelse av det albrechtske [[Kor (arkitektur)|koret]]. Denne utvidelsen skulle etter hvert omslutte hele den gamle kirken, og i 1410 ble bygningsdelene fra den gamle kirken fjernet fra innsiden, etter hvert som byggeprosessen for den nye katedralen gikk framover. Det sørlige tårnet ble ferdigstilt i 1433 og hvelvingen over [[Kirkeskip|skipet]], som ble påbegynt i |446, ble ferdigstilt i 1474. Fundamenteringen av det nordlige tårnet ble lagt i 1450 og byggingen begynt under ledelse av [[Lorenz Spenning]], men ble avbrutt da de større byggearbeidene på katedralen opphørte i 1511.

I forbindelse med luftangrepene fra de sovjetiske troppene i [[andre verdenskrig]], ble kirken alvorlig skadet [[12. april]] [[1945]]. Den ble reddet fra alvorlig skade av tilbaketrekkende tyske styrker, da kaptein [[Gerhard Klinkicht]] ignorerte [[Sepp Dietrich]]s ordre om å «fyre av hundre granater og inngyte den i flammer og aske».

Katedralen ble gjenoppbygget i løpet av syv år.<ref name=Geschichte /> Det var en begrenset gjenåpning 12. desember 1948, og full ferdigstillelse 23. april 1952.

== Eksteriør ==
Kirken er viet til Den hellige Stefan, og er orientert mot soloppgangen på hans festdag 26. desember, slik den sto det året byggingen ble påbegynt. Den er bygget i [[kalkstein]] og er 107 meter lang, 40 meter bred og 136 meter høy på det høyest, toppen av hovedtårnet, mot sør. 

=== Tårn ===
[[Fil:Stephansdom Vienna June 2006 030.jpg|mini|175px|De romanske tårnene på vestfronten og hovedinngangen ''Riesentor'' (Kjempens port) under]]
Med en høyde på 136 meter har tårnet av byen innbyggere fått kallenavnet «Steffl» (en [[diminutiv]] form av «Stefan»), Stefansdomens massive sørtårn er det høyeste punktet og en dominerende del av katedralens arkitektur. Den går også inn i Wiens [[skyline]]. Byggingen av tårnet tok 65 år, fra 1368 til 1433. Under beleiringen av byen i 1529 og igjen under [[slaget ved Wien]] i 1683 tjente det som den viktigste observasjons- og kommandopost for forvaret av byen innenfor bymuren, og det inneholder fortsatt et husvære for vaktmannskaper som helt fram til 1955 bemannet tårnet om natten  og ringte i klokkene dersom det ble observert brann i byen.

På tårnspissen står den keiserlige [[dobbeltørn]] med våpenskjoldet til [[Habsburg-Lorraine]] på dens bryst med et dobbeltarmet [[patriarkalkors]], som viser til ''den apostoliske majestet'', den keiserlige [[tiltaleform]]en for [[Ungarns regenter|Ungarns konger]].
[[Fil:Catedral de San Esteban.JPG|mini|left|Det nordre tårnet, hvor byggingen ble avbrutt i 1511. Tak-mosaikken er synlig]]
Den opprinnelige tanken var at det nordlige tårnet skulle avspeile det sørlige, men dette ble for ambisiøst samtidig som at tiden for gotiske katedraler etter hvert var over, og byggingen ble stanset i 1511. I 1578 ble den delen av tårnet som var bygget utvidet med en topp i [[Rennessansen#Arkitektur|rennessansisk stil]]. Dette tårnet er 68 meter høyt, rundt halvparten av det sørlige tårnet.
[[Fil:Wien Stefansdom DSC02642.JPG|mini|175px|''Das Riesentor'']]
Kirkens hovedinngang er en port som blir kalt ''Riesentor'' (Kjempens port), og dette henviser til det [[lårben]]et fra en [[mastodont]] som tidligere hang over porten i flere ti-år etter at den ble funnet i 1443 da det ble gravet ut fundamentene til det nordlige tårnet. [[Tympanon]]en over porten er en [[pantokrator]]-skildring av Kristus, flankert av to bevingede [[Engel|engler]]. Til høre og venstre for porten er det to [[Romansk arkitektur|romanske]] tårn, eller ''Heidentürme'' («hedningetårn»), som begge er rundt 65 meter høye. Navnet kommer av at de er bygget av restene fra gamle bygningsstrukturer etter romerne under deres okkupasjon av området. De er firkantet i basen [[oktogon]]  over takhøyde, og ''Heidentürme'' hadde opprinnelig klokker, men de i det søndre tårnet gikk tapt under andre verdenskrig, mens det nordre fortsatt har klokker som kan brukes. Disse romanske tårnene, sammen med hovedporten ''Riesentor''  er de eldste delene av kirken.

=== Tak ===
Katedralen er ornamentert med et mønstret fargerikt tak, som er 111 meter langt og belagt med {{formatnum:230000}} glasserte teglstein i mønster. Over [[Kor (arkitektur)|koret]] på den sørlige siden av bygningen utgjør teglsteinen en mosaikk av det tohodede ørnen som symboliserer keiserdømmet som er styrt fra byen gjennom [[Huset Habsburg|Habsburgerne]]. På den nordlige siden fremstiller mosaikken byens våpenskjold<ref>[http://www.wien.gv.at/english/ Byen Wien]</ref> og republikken Østerrike<ref>[http://www.austria.gv.at/site/3327/Default.aspx Republikken Østerrike]</ref>. I 1945 spredte ilden seg fra bombede bygninger i nærheten til det nordlige tårnet og ødela takkonstruksjonene av tre. Å gjenoppbygge et så stort tak, 38 meter over bakken som en [[replika]] ville bli altfor kostbart, slik at det ble benyttet 600 tonn stål i stedet som ny takkonstruksjon. Taket er så bratt at det blir vasket av regnet og det legger seg sjelden snø på det.

=== Klokker ===⏎
Komponisten [[Ludwig van Beethoven]] erkjente at han var fullstendig døv da han så fugler fly ut av klokketårnet som følge av at de ringte, uten at han hørte dem. Stefansdomen har totalt 23 [[kirkeklokke]]r. Den største er offisielt fått navn etter [[Jomfru Maria]], men blir vanligvis kalt ''[[Pummerin]]'' etter den dype lyden og henger i det nordlige tårnet. Den veier {{formatnum:20130}} kilo og er den største i Østerrike og den nest største svingende klokken i Europa, etter klokken ''Peter'' på {{formatnum:23500}} kilo i [[Kölnerdomen]]. Klokken ble støpt i 1711 av metall fra kanoner erobret fra de muslimske angriperne, men ble omstøpt med delvis bruk av det originale metallet i 1951 etter å ha falt ned i gulvet i 1945 etter at takkonstruksjonene ble svekket under brannen. Denne klokken har en diameter på 3,14 meter og var en gave fra provinsen [[Oberösterreich]]. Den blir bare brukt ved spesielle anledninger, som ved å ringe inn det nye året. I dette nordlige tårnet er det også tre andre klokker som ikke er i bruk:

* ''Kleine Glocke'' («Den lille klokken») (62&nbsp;kg) støpt rundt 1280;
* ''Speisglocke'' («Spiseklokken») (240&nbsp;kg) støpt i 1746;
* ''Zügenglocke'' («Prosesjonsklokken») (65&nbsp;kg) støpt i 1830.

Et klokkespill på elleve elektrisk styrte klokker, støpt i 1960 henger i det kraftige sørlige tårnet. Disse erstattet andre gamle klokker som gikk tapt i brannen i 1945, og blir brukt under [[Messe (katolsk)|messer]] i katedralen: Fire blir brukt under ordinære messer, mens antallet øker til så mange som ti ved viktige helligdager, og den ellevte og største blir lagt til når [[kardinal]] [[Wien erkebispedømme|erkebiskopen av Wien]] selv er til stede. Fra den største til den minste, har de navnene ''[[Stefanus|St. Stefan]]'' (5,700&nbsp;kg); ''[[Leopold III av Österrike|St. Leopold]]'' (2,300&nbsp;kg); ''[[St. Kristoffer]]'' (1,350&nbsp;kg); ''[[Leonard av Limoges|St. Leonhard]]'' (950&nbsp;kg); ''[[Josef, Jesu fosterfar|St. Josef]]'' (700&nbsp;kg); ''[[Peter Canisius|St. Peter Canisius]]'' (400&nbsp;kg); ''[[Pius X|St. Pius X]]'' (280&nbsp;kg); ''[[Helgen|Alle helgener]]'' (200&nbsp;kg); ''[[Clemens Maria Hofbauer|St. Clement Maria Hofbauer]]'' (120&nbsp;kg); ''[[Erkeengelen Mikael|St. Mikael]]'' (60&nbsp;kg) og ''[[Tarsicius av Roma|St. Tarsicius]]'' (35&nbsp;kg). I dette største tårnet er også ''Primglocke'' (gjenstøpt i 1772) og ''Uhrschälle'' (støpt i 1449) som slår timeslagene.

I det nordlige romanske tårnet er det fem klokker, og ble støpt i 1772 og ringer ved aftenbønn og ved begravelser. Disse er arbeidsklokker i katedralen og navnene angir deres opprinnelige bruk: ''Feuerin'' («brannalarm», nå brukt ved aftenbønn) støpt i 1859; ''Kantnerin'' (kaller inn [[kantor]] til messe); ''Feringerin'' (ved søndags høymesse); ''Bieringerin'' («ølringer» for stengetid ved serveringssteeder) og ''Churpötsch'' (gitt av den lokale kurien til ære for Maria Pötsch-ikonet).

Brannen i 1945 ødela klokkene i det sørlige romanske tårnet.

=== Inskripsjoner på ytterveggene ===
[[Fil:Wien Stephansdom Maßeinheiten.jpg|mini|left|175px|De to ulike alenmålene på kirkeveggen]]
[[Fil:Wien.Stephansdom52.jpg|mini|175px|''Zahnwehherrgott'']]
I [[middelalderen]] var det vanlig i store byer at de hadde sine egne målestandarder, og ved å gjøre disse offentlige, kunne besøkende handelsmenn drive handel i forhold til de lokale standarder. To ulike mål for en [[alen]]: Wienersk ''Tuch-'' og ''Leinenelle'' (''elle'' = ''[[alen]]'') er vist på katedralens vegg, til venstre for hovedinngangen i form av to jernstenger på de aktuelle lengdene. En ''Tuchelle'' («dukalen» for stoffer) er 77,6 cm og en ''Leinelle'' («snoralen») er på 89,6 cm. I Norge utgjorde en alen 62,75 cm da målet gikk ut av bruk.

En minnetavle (ved merket '''SJC''' på plantegningen) gir en detaljert framstilling for [[Wolfgang Amadeus Mozart]]s forhold til katedralen, blant annet det faktum at han ble tilbudt stilling i den musikalske ledelsen ved katedralen rett før han døde. Dette var hans sognekirke, og han bodde rett ved. Han giftet seg også i kirken og to av hans barn ble døpt i den, og han ble begravet fra denne. Begravelsen ble holdt i ''Kreuzkapelle'' (''Korsets kapell'') (ved '''PES''' på plantegningen).

Ved siden av inngangen til katakombene er capistrankoret, den talerstolen (merket '''SJC''' på plantegningen) hvor [[Johannes Capistranus]] og den ungarske generalen [[John Hunyadi]] talte om et korstog i 1456 for å stå i mot en [[Det osmanske rike|osmansk]] invasjon av Europa.<ref>Osmanerne invaderte i 1529 og i 1683, men ble begge ganger slått tilbake etter lange beleiringer av byen og harde kamper.</ref> 

En kristusfigur på utsiden (merket '''CT''' på plantegningen) har blant byen befolkning kallenavnet ''Zahnwehherrgott'' («Kristus med tannpine»), fra det lidende uttrykket i ansiktet. Det er også en rekke minnesmerker på utsiden som stammer fra den gangen et var en kirkegård på utsiden, samt et nylig restaurert [[solur]] fra 1400-tallet på en [[strebebue]] på det sørvestre hjørnet (merket '''S''' på plantegningen).

== Interiør ==
[[Fil:StephansdomAnnotated.png|mini|Plan over katedralen:
'''CT''' «Kristus med tannpine»;
'''Fr3''' Keiser [[Fredrik III av Det tysk-romerske rike|Fredrik III]]s grav;
'''G''' Hovedinngangen;
'''HA''' Høyalteret;
'''MP''' Maria Pötsch ikon;
'''NT''' Nordlige tårn;
'''P''' Prekestolen;
'''PES''' Gravkapell til [[Eugene av Savoia]];
'''RT''' Romanske tårn;
'''S''' Solur;
'''SJC''' Johannes Capistranus talerstol;
'''ST''' Sørlige tårn;
'''WNA''' Wiener Neustädter Altar]]
=== Altere ===

Det er 18 [[alter]]e i hoveddelen av kirken, og flere i ulike kapell. Det barokke høyalteret og det såkalte ''Wiener Neustadt Altar'' er de mest kjente.
[[Fil:Stephansdom 3144464360 e014e8c4ca o.jpg|mini|175px|left|Det barokke høyalteret]]
[[Fil:Wiener Neustädter Altar St Stephen cathedral Vienna.jpg|mini|175px|left|Wiener Neustädter Altar]]
Det første som møter en besøkende er synet av [[høyalter]]et ('''HA''') på avstand, det ble bygget i løpet av syv år, i perioden 1641 til 1647 som et litt i den første restaureringen av katedralen i [[Barokken|barokkk stil]]. Alteret ble bygget av [[Tobias Pock]] under retningslinjer fra Wiens biskop [[Philipp Friedrich von Breuner]] med marmor fra [[Polen]], [[Steiermark]] og [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]. Høyalteret fremstiller [[steining]]en av St. Stefan. denne fremstillingen er rammet inn av fremstillinger av [[skytshelgen]]er for byen omliggende områder: [[Leopold III av Østerrike|Leopold]], [[Florian av Lorch|Florian]], [[Sebastian (helgen)|Sebastian]] og [[Rochus av Montpellier|Rochus]], under en statue av [[Jomfru Maria]] som leder betrakterens blikk mot et glimt av himmelen hvor Kristus venter på at St. Stefan skal stige opp nedenfra.

''Wiener Neustädter Altar'' ('''WNA''') som står ved toppen av det nordlige skipet ble bestilt i 1447 av keiser [[Fredrik III av Det tysk-romerske rike|Fredrik III]], hvis grav nå er i motsatt side av kirken. På alterets [[predella]] (plattform) er hans kjente [[A.E.I.O.U.]]-motto (som fagfolk i dag er uenige om hva egentlig betyr, bortsett fra at det er en hyldest til Østerrike). Fredrik III bestilte alteret fra [[Cistercienserordenen|Cistercienserklosteret]] Viktring-klosteret (ved [[Klagenfurt]]) hvor det ble stående fram til klosteret ble stengt i 1786 som et ledd i keiser [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]]s [[Anti-klerikalisme|anti-klerikale]] reformer. Det ble da sendt til til Cistercienserklosteret [[Bernhard av Clairvaux]] (grunnlagt av keiser Fredrik III) i byen [[Wiener Neustadt]], og tilslutt solgt i 1885 til Stefansdomen da klosteret i Wiener Neustadt ble lagt ned og slått sammen med Heiligenkreuz-kloseteret.

''Wiener Neustädter Altar'' består av to [[triptyk]], det øvre er fire ganger høyere enn det nedre. Når det nedre åpnes, kommer det gotiske gitteret av det tidligere [[relikvie]]-lageret til syne. På hverdager er disse dørene stengt, og viser en malt scene med totalt 72 helgener. På søndager er dørene åpne, og viser forgylte trefigurer som fremstiller hendelser i Jomfru Marias liv.

=== Maria Pötsch ikon ===
[[Fil:Stephansdom Pötscher Madonna.jpg|mini|175px|''Pötscher Madonna'']]

=== Prekestol ===

=== Kapeller ===

=== Graver, katakomber og krypt ===

=== Orgler ===

== Restaurering og vedlikehold ==

== Referanser ==
{{referanser}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.stephanskirche.at/ Kirkens nettsider]
* [http://www.stephanskirche.at/ Menighetens nettsider]
* [http://www.stephanscom.at Erkebispedømmets nettsider] 
* [http://www.wien.info/en/sightseeing/sights/st-stephens-cathedral Omvisninger i kirken]
* [http://www.kunstkultur.com Konserter i kirken] 
* [http://www.dommuseum.at/ Kirkens museum]
* [http://www.dombauwien.at/ Kirkens permanente byggekontor] 

[[Kategori:Kirker i Østerrike]]
[[Kategori:Katedraler]]
[[Kategori:Bygninger i Wien]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1500-tallet]]

{{Link AA|de}}

{{Link UA|es}}
{{Link UA|he}}