Revision 10706720 of "Werner Olsen" on nowiki

{{opprydding}}

'''Werner Olsen''' (født ca 1600 i [[Ringsaker]], død [[1682]] i [[Sør-Fron]]) var norsk kirkebygger og tårnbygger med legendarisk ry. Han er også kalt Werner Olsen Skurdal, etter det siste bostedet hans.

Han levde i en brytningstid i norsk kirkebyggingshistorie. Han deltok i ombygging ved mange kirker, og var en byggmester som løste oppgavene på en god måte både teknisk og arkitektonisk. 
Han var særlig aktiv i [[Gudbrandsdalen]]. Han var en periode bosatt på Øvre Gaalaas i [[Furnes]]. 1647 var han bygselsmann på Odenrud i Sør-Fron, og ble da kalt mester Werner tårnbygger. Han avstod bygselen i 1665 og kjøpte kort tid etter Sygard Skurdal i Sør-Fron, der han bodde til sin død i 1682.
Lite er kjent om tidens byggevirksomhet i Norge totalt, og lite er sikkert kjent om Werner Olsens tidlige tid. Han kan ha lært om bindingsverk i Danmark eller Tyskland, men det kan også ha vært et større miljø i Norge enn det vi kjenner til i dag. 

== Utførte arbeider ==

Werner Olsens første dokumenterte byggeoppgave er [[Vågå kirke]] (1626–28). Det er en bindingsverksbygning, der stavkirkematerialer er gjenbrukt. Grunnplanen er et latinsk kors. Over krysset står en [[takrytter]] med høy tårnhjelm og fire små sidetårn (fialer), en arv fra gotikkens tårnarkitektur. Samme planform benyttet han i 1630 ved en påbygging av [[Ringebu stavkirke]]. Der ble den gamle stavkirken stammen i grunnplanens latinske kors. Teknikken er panelt bindingsverk, der bindingsverket er preget av utstrakt bruk av skråstivere i 45° vinkel oppe og nede ved bindingsverksstolpene. Stavkirken har forhøyet midtrom, og den [[basilika]]le formen ble videreført også i bindingsverket på tilbygget. De nye delene slutter seg således svært godt til de gamle delene av kirken. Som i Vågå kirke ble det bygget en takrytter med høy tårnhjelm og fire små hjørnetårn. 
I 1630 bygget også Werner Olsen nytt tårn på sin barndoms kirke, [[Nes kirke (Ringsaker)|Nes kirke]] i [[Hedmark]]. Kirken brant i 1770.
I 1634 var Werner Olsen første gang i [[Lom]] og forlenget stavkirkens skip mot vest i lafteteknikk. [[Lom stavkirke]] har også forhøyet midtparti, og den basilikale formen er videreført i tilbyggets laftevegger. I 1635 var Werner Olsen i [[Dale kirke (Luster)|Dale i Luster]], der han bygget nytt tårn på kirken. Tårnet er ikke bevart. Attribuert til ham er også bygging av tårnhjelm på domkirken i [[Trondheim]] i 1638. I 1652 bygget han ny høy tårnhjelm på [[Ringsaker kirke]], men hjelmen blåste ned allerede i 1669. I 1652 bygget han ny takrytter på [[Follebu kirke|Follebu middelalderske steinkirke]] i [[Gausdal]], der initialene hans er skåret inn på en av takrytterens stolper.
I 1663 skulle Lom stavkirke utvides ytterligere, og Werner Olsen var på ny engasjert til å forestå byggearbeidene. Det ble bygget tverrskip, bygget i bindingsverksteknikk med delvis gjenbruk av stavkirkens materialer. Gjenbruk av materialene var økonomisk lønnsomt, samtidig som det gir en meget god sammenheng mellom originale deler og nye deler. I tillegg til tverrskipet ble det også bygget ny takrytter, av samme type som på Vågå kirke og Ringebu stavkirke.

== Tilskrevne arbeider ==

Werner Olsens ry som kirkebygger har ført til at han er tilskrevet de fleste byggeoppgaver som er kjente i Gudbrandsdalen i hans tid. Dette gjelder arbeider på [[Fåberg kirke]], Listad kirke i Sør-Fron, [[Kvam kirke]] i [[Nord-Fron]] og [[Lesja kirke]]. Ingen av disse er bevart, og kildematerialet er tynt.  Sønnen Oluf Wernersen videreførte tårnbyggertradisjonene i familien.


{{DEFAULTSORT:Olsen, Werner}}
[[Kategori:Fødsler i 1600]]
[[Kategori:Dødsfall i 1682]]