[[Fil:Steck-paul albertophelia.JPG|thumb|Shakespears figur Ofelia er en av mange tragiske selvmord i engelskspråklig litteratur, maleri av Paul Albert Steck.]]
'''Selvmord i engelsk litteratur''' er en tematikk som kretser rundt en kontroversiell og tragisk handling. [[Selvmord]], å ta livet av seg med vilje, er en handling som forekommer i mange viktige bøker i [[engelsk litteratur]]. Forfattere bruker karakterens selvmord til å portrettere trass, fortvilelse, kjærlighet og ære. Enten det er skrevet som den absolutte handling av hengivenhet eller resultatet av depresjon, er gjerningen å begå selvmord utbredt i engelskspråklig litteratur i [[England]] og [[USA]].
== Selvmord i romanen ==
Ifølge Lorna Ruth Wiedmann dukket først selvmordsmønstre i romaner opp på [[1800-tallet]]. Hun kategoriserer 1800-tallsverker basert på fem temaer: Mord som er fulgt av selvmord; den som overlever selvmord; alder og selvmord; metoden man bruker når man tar selvmord; og kjønn og selvmord.
Kevin Grauke mener at selvmord tjener som en «ambivalent retorisk funksjon». Forfattere som [[Kate Chopin]], [[Ernest Hemingway]] og [[Virginia Woolf]] skrev om temaer som omhandlet selvmord i sitt forfatterskap.
== Shakespeare om selvmord ==
Hos [[William Shakespeare]], en av de mest kjente forfatterne gjennom tidene, begår hans rollefigurer selvmord i flere av hans dramaer. De kanskje mest kjente er de unge elskerne ''[[Romeo og Julie]]'' som begge begår selvmord i den siste scenen i stykket av samme navn. Selvmord forekommer også i skuespillet ''[[Julius Cæsar (skuespill)|Julius Cæsar]]'' når [[Marcus Junius Brutus|Brutus]] og [[Gaius Cassius Longinus|Cassius]] begge tar livet av seg selv. ''[[Othello]]'' begår selvmord med en dolk etter å ha myrdet sin elskede som kjærlighetsforbrytelse i tragedien av samme navn. Stykket ''[[Antonius og Kleopatra]]'' ender med fem selvmord, inkludert både [[Marcus Antonius|Antonius]] og [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatras]] død. [[Ofelia]] begår selvmord i ''[[Hamlet]]'' som følges av hennes fars død, Polonius, og Hamlet selv begikk selvmord ved å drikke forgiftet vin.
== Kontrovers ==
Temaet selvmord er kontroversielt i seg selv. Selv om gjerningen å begå selvmord kan være symbolsk i litteraturen, kan handlingen i seg selv skape kontrovers i den virkelige verden. Romanen ''[[The Awakening (roman)|The Awakening]]'' av Kate Chopin var svært omstridt da den ble utgitt i [[1899]]. [[Toni Morrison]] fikk berømmelse og anmeldelser ved å ha skrevet bøker som ''[[Beloved]]''.
Enkelte forfattere som har skapt karakterer som begår selvmord har begått selvmord selv. Ernest Hemingway skjøt seg selv i [[1961]]. Enkelte av hans noveller handler om temaer som sentrerer rundt selvmord.
== Tanker om selvmord i engelsk litteratur ==
«En gang var selvmord akseptert som et felles faktum i samfunnet – ikke som et edelt romersk alternativ, heller ikke som den dødelige synden den har vært i middelalderen eller som en simpel grunn til å bevise noe eller å advare mot det, men simpelthen som noe mennesker gjorde ofte og uten stor usikkerhet, som ved å bedrive hor. Da ble det automatisk en del av kunsten.» – Diaz, 1971<ref>Alvarez, A. (1971): ''The Savage God: A Study of Suicide'', New York: W.W. Norton, 1990. s. 235</ref>
== Referanser ==
{{referanser}}
{{portal|Litteratur}}
[[Kategori:Engelsk litteratur]]
[[en:Suicide in English Literature]]
This site is not affiliated with or endorsed in any way by the Wikimedia Foundation or any of its affiliates. In fact, we fucking despise them.
|
